I den analoge fototida bygget to kompiser og meg en rovfuglkamuflasje på ca. fire kvadratmeter. Reveskrotter og høner ble lagt ut. Vi stemplet inn minst en time før sola var synlig på østhimmelen og kunne først stå skikkelig oppreist 7-8 timer senere. Både hav- og kongeørn var raskt på plass. Lysbilder ble fremkalt, men de var ikke veldig imponerende. Bakgrunnen var nemlig helt krise. Det var hytta også, plassert i en svak skråning, Svært lite tilfredstillende å ligge der i timevis når ørnene var fraværende.
-Dårlig planlegging, sier du.
-Helt enig.
Senere har jeg prioritert å gå med kikkert og kamera på leit etter fuglene. Mye mer trim og spenning. Større variasjon på billedbrikka og langt flere opplevelser. Sikkert mange som er uenige.
I grålysningen torsdag snørte jeg fjellskoene og satte kursen mot stedet et par unge kongeørner hadde tilhold forleden. God sjekking, men ingenting å se. Ikke før jeg flere kilometer unna oppdaget ørnene fra bilen. De kom lavtflyvende mot meg. Bilens nødlys ble raskt aktivert og 20 sek. senere var 1,5 snes bilder eksponert ut sidevinduet.
Litt senere kom to voksne havørner med en vandrefalk på slep. At de sirklet og «kaklet» like over bilen var det tilsynelatende god regi på.
Og da vintersola var lav i ettermiddag sto jeg strategisk lent inn til en svær stein da den svært lyse fjellvåken kom mot meg. Den passerte til slutt så nært at det var umulig å få hele fuglen i «ruta».
Bil og stein som kamuflasje. Fungerte for meg.
I tillegg observerte jeg et par spurvehauker, myrhauk og musvåk i løpet av dagen.