-Har du sett den?
Kamerareimen på skulderen, kikkerten rundt halsen. Det er visst ingen tvil hvilken hva jeg driver med. Jeg går sytti meter.
-Har du funnet den?
Danskene er oppriktig nyskjerrige. De har fått med seg at landet endelig har fått en fugleart som aldri tidligere er observert i Vestpalearktis. Steinsangeren (Phylloscopus griseolus) med normalt hekkeområde i Kazakstan og østover, ble vurdert som så spesielt at selv dansk media dro på langtur. Ikke til Grønland akkurat, men til den mest avsidesliggende flekken på det danske kartet. Danske kryssere måtte raskt endre sine planer. En fugl som knapt noen hadde trodd kunne dukke opp i vår del av verden. En fugl som knapt noen norske fuglekikkere hadde hørt om.
Jeg var klar for ferie i begynnelsen av juni. Planen var Öland i Sverige. Da meldingen om steinsangeren på Christiansø ved Bornholm tikket inn på «Birdalarm», gjorde jeg om på planene.
-Hvorfor ikke dra til Danmarks østligste øy igjen.
Jeg var på en ukes tur til Bornholm i 2004, og dro da på en dagstur til Christiansø. Øya var så spesiell, og ikke minst vakker at jeg tenkte at her må jeg returnere «en gang».
Et drøyt døgn etter avreise Haugesund, var jeg på Bornholm. Fuglen var fortsatt på plass. Neste morgen var bl.a. tjue danske fuglekikkere, et par norske amfibie-interesserte og meg på båten fra Gudhjem til Christiansø. Ikke spesielt forventningsfulle, for tidlig om morgenen kom meldingen om at steinsangeren tilsynelatende var trukket videre. De to norske var på sin andre dagstur for å dokumentere froskene på øya, men kunne med et smil fortelle at de hadde sett «gullet».
Ved ankomst sto ti-femten fuglekikkere på brygga og kunne fastslå at fuglen nok var flydd. Tilsynelatende en ubeskrivelig nedtur for de nyankomne danskene.
Fire timer senere er jeg tilbake på Bornholm, og bedriver kombinasjonen turist og fuglekikker et par dager. En av dagene blir presset for stort, og jeg ringer vertshuset på Christiansø.
-Er det ledig rom?
En drøy time senere er jeg igjen på båten «Ertholm». Nå skal jeg være på Christiansø i 30 timer. Finne roen på en av Nordens mest hemmelige perler som knapt vises på normale kart. En opplevelse for noen ti-tusen årlige turister, de aller fleste på dagstur. Det er kanskje nok, for øya er kun 700 meter lang og knapt 400 meter bred. Uten stopp går du tvers over øya på ti minutt. Ei gangbro fører til Fredriksø, men den rusler du rolig over på fem minutt.
Et par hundre år tilbake et militært fort for danskene. I dag 90 fastboende. Skole med knapt tjue elever, en liten butikk, en traktor, et dieselaggregat og et fyr på toppen. Et steinkast unna en holme med tusenvis av hekkende sjøfugler; gråmåker, lomvi og alker. Og altså godplassen for danske fuglekikkere på jakt etter rariteter.
