Melding om silkehegre på Utsira 1. april var definitivt ingen spøk. I følge fuglekikkere på «Norges beste vestkant» var et helikopter årsaken til at sjeldenheten lettet etter kort tid og fløy mot fastlandet. Så da ble det jo en viss spenning om, eventuelt hvor, hegren ville bli gjenoppdaget.
Bjørn Ove Høyland og meg dro til indre Tysvær søndag morgen. Vi var egentlig fornøyd med dagen noen timer senere. Horndykker, storlom, hvitkinngås, bergand, stjertmeis og kjernebiter var noen av artene som ble loggført i hegrekommunen. Vi kjørte videre til Vindafjord. Vintererler og spurvehauk som snappet en trost var høydepunkta i Vats.
Da vi sjekket Ølensosen, ringer telefonen.
-Hei! Er du fuglekikker?
Ukjent stemme og navn
Jeg bekrefter min interesse for fugl.
-Det er en hvit ibis i Viksefjorden, er mannens budskap.
-Vi er på vei, responderer jeg temmelig raskt. Jeg forteller mannen at det sannsynligvis er «Utsirahegren» han har gjenoppdaget.
En knapp time senere ser vi på en flott silkehegre. Den halvsover et par hundre meter unna. Vi får tatt noen dokumentasjonsbilder i regnværet. Ti minutter senere letter hegren og flyr lavt mot oss. Den lander utrolig nok bare femti meter unna. Den starter nesten umiddelbart med matsøk i fjæra, mens vi sakte reduserer kamerabatteriets levetid. Et par stinter blir raskt fanget av det dolkeformede nebbet, mens den bruker relativt lang tid på å svelge en børstemark. Nesten alle fuglene letter da en havørn kommer lavt over terrenget, også silkehegren. Ørnen gjør utrolig nok et seriøst utfall mot hegren, men bommer. Et par minutter senere er en lettere sjokkskadet hvit eleganse i gang med nytt matsøk.
I løpet av et par timer søndag ettermiddag fikk knapt ti fuglekikkere og ikke minst hyggelige bygdefolk kjenne på gleden av å se en svært vakker sør-europeisk fugl.
Årlig blir det observert ca. ti silkehegrer i Norge. På Haugalandet er det totalt seks funn; fire på Utsira og to på Karmøy.