Søndag kom melding om haukugle i Sveio. En kort sjekk i det aktuelle området en time senere var ingen suksess. Onsdag ettermiddag tok jeg turen med et lite håp. Og jammen oppdaget jeg den nær riksvei 47, en km fra stedet den ble sett søndag.
Da jeg startet med fuglekikking i 1980 føltes haukugle som en uoppnåelig drømmeart. Allerede tre år senere var det en megainvasjon i Sør-Norge og jeg fikk sett den fantastiske ugla både i Tysvær og Haugesund. Årsaken til slike invasjoner er bl.a. at smågnagerbestanden i hekkeområdet svikter totalt slik at de må ut på vandring for å finne mat vinterstid. Alternativt at ungeproduksjonen har vært så god at det ikke er mat til hele familien i nærområde. Etter 1983 har det vært flere mindre invasjoner på Vestlandet, sist for tre år siden. Etter slike invasjoner er ikke uvanlig at de hekker i indre strøk av Vestlandet. Normale hekkeområder i Norge er indre deler av Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
De fleste uglene er nattaktive. Haukugla derimot er aktiv når sola er over horisonten, og kan ofte være svært lite sky til glede for både barn og voksne. Sveiofuglen satt på samme greina så lenge jeg var i området. Den brydde seg tilsynelatende lite om en relativt ivrig fotograf med passelig stort objektiv og fullt oppslått stativ.