Grenser er aldri noe heft for fuglene, og høye gjerder er stort sett en lang tynn strek i landskapet.
Vinterstid krysser jeg en rekke kommunegrenser på Haugalandet for å sjekke fuglelokaliteter med et visst potensiale. Forrige blogg var fra Vindafjord. Denne blir illustrert med bilder eksponert fra fire kommuner i løpet av den siste uka.
På Haugalandet er det rapportert om flere haukugler i vinter. Mange har fått minnerike opplevelser når disse dagaktive uglene har jaktet eller rastet. Flere har også fått gode bilder. Denne stedbundne haukugla i Sveio blogget jeg allerede om i november 2015.
Smålommen på Kårstø, Tysvær furasjerte utrolig nok i ei sakteflytende elv. Den jaktet småfisk i nedre del av elva i mange minutter. Jeg satt meg ned og fikk verdens minste lom tett på. Tilsynelatende brydde den seg lite om fotografen på elvebredden.
Det er alltid morsomt å se kråkefugler mobbe ørner enten på bakken eller i lufta. Normalt er ikke ørnene noen trussel for kråkene. Til det er de for store og manøvrerer for dårlig i lufta. På Bokn forleden var ei kråke svært tett på en ung havørn, og jeg fikk flere bilder som ble lagret i arkivet.
Tornesvatnet i Haugesund er en av Haugalandets beste fuglelokaliteter. Hele 190 forskjellige arter er loggført her, blant annet flere sjeldne arter som svartstork, purpurhegre og ringnebbdykker. Kvinanda er en vanlig art hos oss om vinteren, men er som regel temmelig sky. Jeg sto bak en forfallen fórhauster da hannen ble foreviget.