De siste dagene har det vært designvær for fuglekikkere på Sør-Vestlandet. Sørøstlige vinder og høye temperaturer fører til hallelujastemning i kikkertmiljøet.
Onsdag var jeg på 07-båten til Føynå, og noen minutter senere gikk jeg i land på Karmøys beste vestkant. Været og årstiden tydet på muligheter for mange rovfugler i lufta. Mandag observerte jeg bl.a. 15 tårnfalk på øya og forventningene var relativt store. Dessverre ble vinden kraftigere enn det yr.no meldte, og det ble «kun» 3-4 tårnfalk, havørn, vandrefalk og hønsehauk i løpet av mine åtte timer på Føynå.
Imidlertid var det andre arter som dukket opp, bl.a. et par myteomspunnede fugler. Et par ravner fløy tidlig lavt over øya, og sirklet rundt meg et lite minutt. Ravnen er vår største spurvefugl og hekker fåtallig fra den ytterste nøkne ø til langt oppe i fjellheimen.
I norrøn mytologi har ravnene en sentral rolle:
–Hver morgen når dagen gryr, flyr Hugin og Munin ut i verden. De flyr både over Åsgard og Midgard. De legger merke til det som skjer og de hører hva som blir sagt. På slutten av dagen kommer de tilbake og setter seg på skuldrene til Odin. De hvisker inn i øret til Odin hva de har sett og hørt både fra menneskenes og gudenes verden. Derfor er Odin den klokeste og mest kunnskapsrike av gudene. (Wikipedia)
Odin var tilsynelatende klok, men det er også kråkefuglene. De er regnet for å være de blant de mest intelligente fuglene. Det er antatt at en kråke har IQ som en sjuåring.
På 1960-tallet hadde konservator Peter Valeur ved Kristiansand Museum en ravn med navnet Krompen i fangenskap. Den lærte en rekke ord og etter en tid plystret Krompen på jentene som passerte. Dessuten klarte ravnen å dirke opp døren på buret den satt i nattestid.
Jeg trasker halvsvett videre på Føynå. Endelig høye temperaturer. Det merkes også på antall sommerfugler. Den kalde våren og forsommeren har til nå resultert i minimale antall flagrende fargerike insekter. Men i dag er det fart i sommerfuglene; flest ringvinger, et par slitte admiraler og en sitronsommerfugl. Dessuten flere tistelsommerfugler, denne nydelige langtrekkeren. Enkelte år letter millioner av arten fra Nord-Afrika, og noen kommer helt opp til Norge. Jeg har også sett et individ på Færøyene. Naturen er som vanlig fascinerende.
Ut på formiddagen blir jeg vár en annen mytefugl. Over meg er tre-fire tårnseilere på insektsjakt. Den hekker både i bygd og by i Sør-Norge, men er likevel ikke så godt kjent. Mange tror de ser en svale, men tårnseileren er annerledes i det meste. De lever mesteparten av livet i lufta. I følge commonswift.org har de faktisk bare kontakt med Moder Jord i hekkeperioden. I så fall vil det si at de til og med sover i lufta. Arten heter Apus apus på Latin. Oversatt blir det «uten føtter». En tårnseiler kan knapt stå fordi føttene er dårlig utviklet. Dersom dårlig vær og få insekter i hekkeområdet, kan foreldrene fly flere hundre kilometer på matsøk for deretter å returnere med mat til ungene i reiret.
Tidligere trodde mange at tårnseileren var nært knyttet til djevelen. Kanskje forståelig. Den er ensfarget mørk, har en meget spesiell form og et sært levesett. På kveldstid i Sør-Europa kan flokker fly i ekstrem fart (langt over 100 km/t) like over hustakene med et lite flatterende skrik. At fuglen hekket utilgjengelig i kirketårna forsterket muligens troen på at dette var djevelens fugl.
