Jeg hadde startet telttur-forberedelser til Hardangervidda. Målet var nye bilder til foredrag på Haugesund fotofestival 2019. Kvelden før avreise tikket imidlertid denne meldingen inn: Blåkinnbieter på Bulandet, Sogn og Fjordane.
En ekstremt fargerik fugl som kun var registrert én gang før i Norge. En ikke-fuglekikker i Hordaland tok i 1998 et bilde av for han en ukjent fugl.
Fugleinteresserte vet at de sør-europeiske bieterene som årlig dukker opp i Norge kan holde seg i et området i flere dager, men de kan også forsvinne like etter de er oppdaget.
-Hvor lenge vil fuglen på Bulandet holde seg, var altså det sentrale spørsmålet. Tross alt ligger øya flere ferger unna for de aller fleste fuglekikkere.
Jeg var tidlig oppe dagen etter, og fylte campingbilen med mat og fotoutstyr. Grunnet helg var det få fergeavganger til øyrike der fuglen ble observert, men da positiv oppdatering lå på Artsobservasjoner, tok jeg en rask avgjørelse.
-Jeg drar.
Oss 12-15 fuglekikkerne som kom til Bulandet innen 40 timer etter første meldingen ble lagt ut, fikk se den fantastisk blåkinnbieteren. Omtrent samme antallet bommet. Disse tenkte vel at fuglen ville forsvinne raskt. Da den ikke gjorde det, ble fristelsen for stor, men da var det altså for sent da de ankom Bulandet.
«Should I stay or should I go»
Jeg hadde fire flotte døgn på Bulandet. Øya ligger nest ytterst i et vakkert øyrike som ellers består av bl.a. Melvær og Værlandet. Aller lengst vest er lille Sandøy med sju fraflytta hus og ei fyrlykt.
Ingen ærfugl, få innbyggere, mange broer, alt for mange grantrær.
Som turist vil jeg hevde at nytt besøk hadde fristet langt mer dersom jeg slapp å se granplantninger «over alt». Også at potensielt vakre landskapsbilder ble forstyrret av disse nåletrærne.
At jeg ikke så én (1) ærfugl i løpet av disse dagene, var skremmende.
Øyboerne hadde fått med seg at Bulandet hadde en skikkelig godbit for norske fuglekikkere. Fuglen fikk omtale både i NRK Sogn og Fjordane og i lokalavisa Firda. Et bilde jeg la ut på Twitter har nå over 11 000 visninger worldwide.
Svartbak
